Konkurransetilsynets kartlegging for 2023 viser at forskjellene i dagligvarekjedenes innkjøpspriser er ytterligere redusert, omtalte MatvareWatchs søsteravis, HandelsWatch, tidligere fredag. Det er fortsatt NorgesGruppen som har laveste innkjøpspris, men samlet sett er forskjellene i innkjøpsprisene betydelig redusert siden 2017, heter det også.

Å motarbeide det som per definisjon er usaklige prisforskjeller, har også stått sentralt siden regjeringen kunngjorde 10-punktsplanen i fjor. Forbud mot prisforskjeller ellers vil neppe bidra til bedre konkurranse, har Konkurransetilsynet tidligere konkludert med.

Slik gir Konkurransetilsynets signaler om at forskjeller i innkjøpspriser siden 2017 har minket, og gjør det nok en gang fra 2022 til 2023, ytterligere svar til regjeringen på hvordan det står til i dagligvarebransjen på prising, i tillegg til flere studier.

Vil gjerne vite mer

Kårstein Eidem Løvaas, næringspolitisk talsperson for Reitan Retail, mener det er positivt at forskjellene i innkjøpspris mellom dagligvarekjedene minker. 

Samtidig lurer han på hvor mye det er snakk om. Han vil ha mindre signaler og mer konkret fakta på bordet.

– Vi mener fortsatt at disse tallene skulle vært offentliggjort. Ikke fra hver enkelt leverandør, men anonymisert og på aggregert nivå. Da Konkurransetilsynet begynte med undersøkelsen, fikk vi vite snittforskjeller i innkjøpspris. Derfor synes vi det er merkelig at det skal være konkurransesensitivt nå. Vi tror på åpenhet, og mener derfor at forskjellene kan og bør synliggjøres, sier han til HandelsWatch.

– Når Konkurransetilsynet mener at forskjellene er redusert eller betydelig redusert, blir dette veldig lite konkret. Det er fint at forskjellene minker. Det betyr at konkurransen blir mer rettferdig, men i et marked hvor 80 prosent av kostnadene er varekost, vil selv små forskjeller ha store utslag. Det handles for mange milliarder i året, og da vil selv små, men usaklige, forskjeller, gi betydelige konkurranseulemper.

Økt fokus positivt

NorgesGruppens konkurrenter har tidligere uttrykt bekymring rundt ulike innkjøpspriser, og at relativ markedsmakt har for stor innvirkning på forhandlingene. Dette har også de små aktørene gitt uttrykk for. 

Blant annet Snarkjøp, som i et intervju med HandelsWatch i vinter ga uttrykk for at det per dags dato ikke er mulig å bli et lavpriskonsept. På en annen side er hvordan et hypotetisk forbud mot konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpsbetingelser skal gjennomføres i praksis, også blitt satt spørsmålstegn ved.

– Fokuset som har vært på usaklige prisforskjeller de siste årene, har nok gjort konkurransen mer rettferdig enn den tidligere har vært, og prisforskjeller vil det alltid være. Det er like logisk som at man kjøper én Skoda til en pris, og 10 Skodaer til en annen pris. Det er først når forskjellene ikke kan forklares at det bærer galt av sted, mener Løvaas i Reitan Retail.

– Vi mener at forskjeller i innkjøpspris er helt naturlig, så lenge det kan saklig begrunnes. For eksempel motytelser er en saklig begrunnelse. Det er de usaklige forskjellene som vi har vært skeptiske til, og som vi har ønsket regulert. 

Coop er enige

Coop har tidligere gitt uttrykk for at usaklige prisforskjeller bidrar til å svekke konkurransen i dagligvaremarkedet til ugunst for norske forbrukere i et høringssvar.

Høringssvaret var den gang signert direktør for politikk og myndighetskontakt, Ingvill Størksen, som også kommenterer de siste signalene fra Konkurransetilsynet:

– Coop er veldig positiv til økt innsikt om forholdene i dagligvarebransjen, og utviklingen i forskjellene i innkjøpspriser er viktig å forstå for myndigheter og beslutningstakere. Da den første rapporten kom i 2019, var det med på å rydde opp i debatten om hvorvidt problematiske forskjeller eksisterte. I tillegg til å få bekreftet at det eksisterte store forskjeller, var Konkurransetilsynet spesifikke på omfanget og størrelsene.

I likhet med Løvaas, mener også Størksen at Konkurransetilsynets funn kunne blitt lagt frem med mer åpenhet. 

– Økt åpenhet har hatt en effekt ved at forskjellene er redusert. Dette er bra for konkurransen og for norske forbrukere. Coop skulle likevel ønske at de årlige oppdateringene er tydeligere på hvor store og omfattende forskjellene er. Konkurransetilsynet har tidligere pekt på forskjellene som et etableringshinder i dagligvaremarkedet. Vi savner også en vurdering i dagens oppdatering om hvorvidt forskjellene i innkjøpspriser fortsatt anses som et etableringshinder. Vi mener fortsatt at forskjeller i innkjøpspriser må være saklige, og kunne begrunnes, sier Størksen.

NorgesGruppen har tidligere advart mot den nevnte forskriften om forbud mot prisdiskriminering, og mener den vil føre til høyere matpriser. 

Artikkelen er skrevet av vår søsteravis HandelsWatch.