Det melder partene i en pressekonferanse torsdag formiddag.

–Årets jordbruksavtale legger til rette for en inntektsutvikling på 85.000 kroner per årsverk, det betyr at inntektsgapet tettes med 60.000 kroner per årsverk, sier Landbruks- og matminister, Ger Pollestad (Sp).

Bondelagene fremmet sitt krav på 3,9 milliarder kroner den 26. april, mens staten svarte med et tilbud på 2,62 milliarder kroner den 6. mai.

– Jeg er veldig glad for at vi står her sammen. Det betyr faktisk noe å stå her sammen. Jeg har også stor respekt for den innsatsen jeg har opplevd fra staten og regjeringen, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.

Nå er altså partene kommet til enighet om en avtale med en økonomisk ramme på 3 015 millioner kroner, opplyser Landbruks- og matdepartementet.

Prioritering av melkeproduksjon og ny prismodell

Staten opplyser at årets avtale styrker økonomien i melkeproduksjon gjennom målpris, driftstilskudd og husdyrtilskudd.

– Jeg er særlig fornøyd med at vi har blitt enige om et nytt pristilsskudd på melk, allerede fra 1. juli i år, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, på pressekonferansen.

Distriktstilskudd melk er endret til generelt pristilskudd med distriktsdifferensierte satser med en minste sats på 32 øre per liter. Dette innføres fra 1. juli 2024.

Økt produksjon av korn

– Økt kornproduksjon er avgjørende for norsk selvforskyning. Nå satser vi, og målet er å nå 90 prosent norsk-andel i mathveten i løpet av noen år, sier Gimming.

Partene er enige om å legge til rette for økt lønnsomhet i kornproduksjonen, gjennom økte målpriser, der prisen for mathvete økes mer enn prisen for fôrkorn. 

I tillegg innføres det et særskilt arealtilskudd for hvete og for oljefrø, erter og proteinvekster som legges til arealtilskudd for korn.